Livet nå

I wanna be a man like You - but my heart won't face the task
I wanna be a man like You - but I tremble when I ask
Oh, the light that shines in darkness
All that's good and true
Take me from myself and make me new
Cause I wanna be a man like You

(Man like you - Greg X. Volz)

Det er et halvt år siden siste bloggpost. Ikke at jeg ikke har hatt ting å blogge om, men det har bare ikke blitt slik. Så nå sitter jeg på rommet mitt etter en fin mandag, og en strålende mandagsgruppe, og skribler ned noen ord som kanskje sier litt om hvor jeg er akkurat nå. Ånden, sjelen og legemet.

Sangteksten jeg introduserer posten med har jeg valgt fordi den formidler noe som går igjen i hele hverdagen min. Denne hverdagen min er ganske hektisk. Jeg er godt uti en lang og utfordrende siste praksisperiode som barnevernspedagog, der jeg hver dag risikerer å møte på flere situasjoner jeg aldri har møtt før. I tillegg er det mye liv og glede i ungdomsarbeidet SuperTorsdag i kirka, samtidig som det er mye å ta tak i, både viktige og spennende saker. Jeg trives veldig med det, men kjenner også at hverken tid eller overskudd strekker til i forhold til det jeg skulle ønske. Da er det fint å ha noen "pause"-perioder der andre gjør mer grovarbeid enn meg. Det er ganske fint å være i et menighetsarbeid der vi er flere som drar, slik at vi både utfyller og ivaretar hverandre. Samtidig som jeg lever i dette, har jeg også andre engasjement jeg må følge opp, som styrearbeid, oppgaveskriving og leilighetsting. På toppen kommer mitt private og sosiale liv, som definitivt krever sitt.

Så du kan vel si at jeg kjenner det er litt mye for tiden.

Derfor denne sangen, som en av mange viktige for tiden. Den formidler en bønn til Gud om at jeg trenger hans hjelp til å være et godt menneske i alle mine møter med andre. Kraft og styrke til å holde ut i utfordringer. Ydmykhet og respekt så den andre blir møtt best mulig. Visdom så jeg ivaretar meg selv og den andre. Jeg ønsker å være et lys i mørket som kan vises i ulike skikkelser, og jeg ønsker selv å leve et liv i lyset der jeg er ærlig og åpen med at jeg støtt og stadig driter meg skikkelig ut.

Jeg ønsker å være som Jesus. Det tror jeg at jeg sa også for 10 år siden, men jeg opplever det nok enda mer fundamentalt viktig nå enn da. Mer altomfattende.

Himmelvelvingen på havet mellom Danmark og Norge.

Til neste gang
- Fredrik

Be still and know - Utdyping av facebookstatus

Ikveld har jeg denne statusen på facebook:

"Gud og livet er spennende".

Grunnen til at jeg skrev dette, er denne. Jeg har ikveld vært på et informasjonsmøte om oppstart av en ny menighet. Veldig spennende, veldig gode tanker og herlige mennesker som følger det de opplever er Guds kall. FLott, rett og slett! Men det er ikke bare derfor møtet var bra. En av grunnene til at jeg var spent på denne kvelden, var fordi vi i bibelgruppa vår for noen måneder siden begynte å løfte opp en drøm om et større felleskap. Et felleskap som vi med ulike utgangspunkt, men med med mye like tanker, ønsket å se i Oslo. Og som vi lurte på om vi skulle starte. Oss 5.

Siden det har vi snakket om det, tenkt på det og bedt over det. Vi har kommet bare et lite stykke, men foreløpig opplever vi fortsatt en liten feeling på at Gud kaller oss til noe. Noe stort.

Når jeg da er på dette møtet og opplever at tankene de har om en menighet i husfelleskap bygget på felleskap, diakoni, tilbedelse og misjon, kjenner jeg at det virker bra. Veldig bra. Jeg og gutta har snakket om et felleskap med lav terskel, der relasjoner er byggverket, og vi samles rundt måltider. Der vi er ærlige, der vi er tydelige på hva vi tror på samtidig som vi er veldig klare på at alle er velkomne, og at du skal komme som du er. Og kanskje er denne nysatsingen noe vi kan være med på, kanskje ikke. Uansett er jeg glad for at Gud virker i Oslo by og at nye knoppskudd kan skyte opp; knoppskudd som bygges på solid og samtidig fargerik grunn, knoppskudd som kan vokse seg til vakre og varige blomster.

Så er jeg hjemme, og setter på litt Kirk Franklin fordi jeg føler det passer. Og jeg tenker; kan en menighet være slik jeg, eller slik en gruppe av oss drømmer om? Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, men jeg gleder meg til ukene, månedene og årene fremover.

Kirk og gjengen synger i sangen sin:
Be still and know - He's still in control.

And thats just what He is. Så får jeg prøve å være stille og lytte. Og la Jesus få forme mine tanker, drømmer - og felleskap.

Rik på Fred - ut.

Kveldens bibelrefleksjon

Jeg er porten (Joh 10, 1-10)
10 
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.  2 Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.  3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.  4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.  5 Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham, fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»  6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
     7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.  8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.  9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. 10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. 

::
Det er spennende å høre Bibelen som lydbok. Det viser meg bibelteksten på en ny måte, det binder sammen hele bøker på en måte jeg ikke opplever når jeg leser. I denne teksten er det mye jeg tenker over.
- Ikke bare sier Jesus at det er han som er veien til liv og frelse. Men han sier også at vi skal kunne gå fritt inn og ut av inngjerdingen. Dette er spennende! Det betyr at han ikke bare er porten, men han er den som åpner porten. Og med hans røst må noe skje med oss, siden vi nå kan gå både inne og ute og finne næring.
- Jeg tror han snakker om seg selv og om Djevelen når han snakker i første del. Men det kan også virke som om han snakker om oss. Om at når vi går gjennom porten, som er å tro på Jesus, blir vi gjetere. Og når vi er gjetere som har gått gjennom porten, skal vi gå med sauene, og de vil følge oss fordi de stoler på oss.
- Jeg lurer på hva han mener med at det er flere tyver og røvere som har kommet før ham, som sauene ikke har hørt på. Hvem er det? I den sammenheng tenker jeg og på hva som skjedde før Jesus kom, med de folk som vi kan lese om i GT. Abraham ble frelst av tro, hvem andre skjedde det med?
-  Kanskje det flotteste er det siste - Jesus har kommet for å gi oss liv og overflod. I lydbibelen sier han det med en voldsom stemme, han vil virkelig få disiplene til å forstå at Han står i motsetning til det onde, det som stjeler, dreper og ødelegger. Jeg husker at faren til hovedpersonen i boka Drageløperen kalte stjeling for den største synd. Det å dreper var å stjele et liv. Liv er det motsatte, det er noe som varer. Og kanskje er overflod også dette; ikke forgjengelige materielle goder, men varige relasjoner, gleder, trygghet og opplevelser.
- Og jeg liker at disiplene ikke forstår så mye. Jeg skjønner ikke alltid så mye jeg heller, og det er helt greit. Så kan vi heller hjelpe hverandre med å forstå litt mer, litt etter litt.

Hentet fra http://www.oneyearbibleblog.com/2008/05/may-18th-one-ye.html

Det var noen tanker sent en søndag kveld. Bibelen som lydbok kan anbefales på det varmeste :)

F(red)rik ut.

Matopplevelse - ny blanding av to goder!

Idag vandret jeg sliten omkring på Grønland, Oslos mest multikulturelle bydel. Kom fra en lang studiedag hos Morten, en innfødt som har stor kunnskap i lokale matkunster. Jeg var sulten og ville ha kjapp mat. Han anbefalte Oslo Kebab og Pizzahus. Og det var en god anbefaling! For ikke bare var kjøttet godt, men hva lå i salatdisken? Joda, gulrot! Så det ble kebab med gulrot på meg, og jeg likte det. Bildet er beviset på den overraskende kombinasjonen.

Dagens inntrykk
- kebab med gulrot funker
- oslofolk begynner å bli vårvakre, og det er fint

F(red)rik ut

På reise

Etter å ha lest Lasse og Karl sin reiseblogg, ble jeg så inspirert til 1) å reise og 2) å skrive om alt det jeg opplever på reisen. Siden jeg ikke har mulighet til å reise noe særlig nå midt i eksamenstiden, vil jeg heller prøve å skrive alle innleggene mine som om jeg er ute i verden og opplever det.

Det er jeg jo forsåvidt, bare at verden tar utgangspunkt i Oslo by der jeg har mitt daglige virke. Så jeg får heller prøve å spice skildringene litt om med annet.

Siste inntrykk:
- Montebello og St.Hans Haugen er to ganske forskjellige bydeler
- Har gått opp for meg at Ole Jørgen er gift om 7 uker. Og at han kler skjorter.
- Mandagsgjengen har sykt drøy humor og store hjerter.

Fred(rik) ut.

Karl og Lasses reisejournal: Den Utrolige Reisen

Karl og Lasses reisejournal: Den Utrolige Reisen: "Javel, da var guttene i Nepal og ting er sånn halvveis i orden. Etter en noe strevsom visumsøknadsprosess for Lasse, som måtte til Oslo dage..."

To av de morsomste karene jeg kjenner er ute og oppdager verden, og blogger hjem på vittig og finurlig vis. Denne bør du ta en titt på!

Idyll på Norefjell

Turstav ved sten på Norefjell. Bringer tilbake fine minner.

Felleskapet mitt

Hva er det som gjør G12/SpaceCowboys/bibel-og-livsgruppa mi så bra?

Det kan ha noe med at du aldri aner hvordan kvelden vil se ut på forhånd. Det kan ha noe med at du alltid drar derfra letta, inspirert eller happy. Du gleder deg til å møte de neste dagene. Til og med de gangene der de andre har støtta deg på at du må ta tak i ting du kanskje synes virker tøft, så kjenner du på en ro og fred over at det skal gå greit. Det kan ha noe med at vi er så forskjellige, og allikevel så like. Det kan ha noe med at du kan ha det superkjipt eller superbra (eller midt i mellom), og det er fint å komme der. Det kan ha noe med at du kan fortelle om både det kjipeste og mest fantastiske i livet. Det kan ha noe med at du virkelig stoler på dem.

Det kan ha noe med at vi tør være ærlige med hverandre, og tør la Gud slippe til i livene våre. Og at vi våger å drømme og snakke sammen om hvilke planer Han har for våre liv, både hver for oss og sammen.

Takk kjære Far for dette felleskapet!

-f :)