Ikveld har jeg denne statusen på facebook:
"Gud og livet er spennende".
Grunnen til at jeg skrev dette, er denne. Jeg har ikveld vært på et informasjonsmøte om oppstart av en ny menighet. Veldig spennende, veldig gode tanker og herlige mennesker som følger det de opplever er Guds kall. FLott, rett og slett! Men det er ikke bare derfor møtet var bra. En av grunnene til at jeg var spent på denne kvelden, var fordi vi i bibelgruppa vår for noen måneder siden begynte å løfte opp en drøm om et større felleskap. Et felleskap som vi med ulike utgangspunkt, men med med mye like tanker, ønsket å se i Oslo. Og som vi lurte på om vi skulle starte. Oss 5.
Siden det har vi snakket om det, tenkt på det og bedt over det. Vi har kommet bare et lite stykke, men foreløpig opplever vi fortsatt en liten feeling på at Gud kaller oss til noe. Noe stort.
Når jeg da er på dette møtet og opplever at tankene de har om en menighet i husfelleskap bygget på felleskap, diakoni, tilbedelse og misjon, kjenner jeg at det virker bra. Veldig bra. Jeg og gutta har snakket om et felleskap med lav terskel, der relasjoner er byggverket, og vi samles rundt måltider. Der vi er ærlige, der vi er tydelige på hva vi tror på samtidig som vi er veldig klare på at alle er velkomne, og at du skal komme som du er. Og kanskje er denne nysatsingen noe vi kan være med på, kanskje ikke. Uansett er jeg glad for at Gud virker i Oslo by og at nye knoppskudd kan skyte opp; knoppskudd som bygges på solid og samtidig fargerik grunn, knoppskudd som kan vokse seg til vakre og varige blomster.
Så er jeg hjemme, og setter på litt Kirk Franklin fordi jeg føler det passer. Og jeg tenker; kan en menighet være slik jeg, eller slik en gruppe av oss drømmer om? Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, men jeg gleder meg til ukene, månedene og årene fremover.
Kirk og gjengen synger i sangen sin:
Be still and know - He's still in control.
And thats just what He is. Så får jeg prøve å være stille og lytte. Og la Jesus få forme mine tanker, drømmer - og felleskap.
Rik på Fred - ut.
"Gud og livet er spennende".
Grunnen til at jeg skrev dette, er denne. Jeg har ikveld vært på et informasjonsmøte om oppstart av en ny menighet. Veldig spennende, veldig gode tanker og herlige mennesker som følger det de opplever er Guds kall. FLott, rett og slett! Men det er ikke bare derfor møtet var bra. En av grunnene til at jeg var spent på denne kvelden, var fordi vi i bibelgruppa vår for noen måneder siden begynte å løfte opp en drøm om et større felleskap. Et felleskap som vi med ulike utgangspunkt, men med med mye like tanker, ønsket å se i Oslo. Og som vi lurte på om vi skulle starte. Oss 5.
Siden det har vi snakket om det, tenkt på det og bedt over det. Vi har kommet bare et lite stykke, men foreløpig opplever vi fortsatt en liten feeling på at Gud kaller oss til noe. Noe stort.
Når jeg da er på dette møtet og opplever at tankene de har om en menighet i husfelleskap bygget på felleskap, diakoni, tilbedelse og misjon, kjenner jeg at det virker bra. Veldig bra. Jeg og gutta har snakket om et felleskap med lav terskel, der relasjoner er byggverket, og vi samles rundt måltider. Der vi er ærlige, der vi er tydelige på hva vi tror på samtidig som vi er veldig klare på at alle er velkomne, og at du skal komme som du er. Og kanskje er denne nysatsingen noe vi kan være med på, kanskje ikke. Uansett er jeg glad for at Gud virker i Oslo by og at nye knoppskudd kan skyte opp; knoppskudd som bygges på solid og samtidig fargerik grunn, knoppskudd som kan vokse seg til vakre og varige blomster.
Så er jeg hjemme, og setter på litt Kirk Franklin fordi jeg føler det passer. Og jeg tenker; kan en menighet være slik jeg, eller slik en gruppe av oss drømmer om? Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, men jeg gleder meg til ukene, månedene og årene fremover.
Kirk og gjengen synger i sangen sin:
Be still and know - He's still in control.
And thats just what He is. Så får jeg prøve å være stille og lytte. Og la Jesus få forme mine tanker, drømmer - og felleskap.
Rik på Fred - ut.
0 comments:
Legg inn en kommentar